She now lectures in self-development at an Agricultural college and has also launched a series of public workshops. This has lead her to write her first book, in Norwegian, tracing the routes from childhood experiences to adult patterns of behaviour and providing solutions in parenting. The book will be published in Augist 2007.
Currently Annlaug, much in love with Skopelos, is arranging for a Norwegian choir to be in Skopelos June 2007 for a one week workshop with a leading Norwegian choirmaster.
Annlaug dreams of buying a house on Skopelos.
photo by Sayyid
Det er noen få mennesker forunt å oppleve stor kjærlighet en gang i livet. De som har opplevet dette, vil lettere kunne forstå mitt forhold til Skopelos.
Store kjærlighetsmøter har en del ting til felles;
• De elskende vet tidlig at de hører sammen.
• De vet intuitivt at de blir forstått, sett og bekrefter på en måte de ikke har opplevet før og sannsynligvis aldri vil oppleve igjen.
• Det er trygt, det er gren sesprengende og det er helt, helt riktig.
En eller annen gang i løpet av de første ukenes vidunderlige tilnærming, spør de hverandre: ”Når visste du at du elsket meg?” Og han må fortelle: ”Det var da hun kom gående ned den trappen, med det skjørtet og det smilet – rett mot ham!”
Hun kan bare bekrefte: Da visste hun det også: eller kanskje litt før? Da han åpnet døren for henne, den kvelden på den restauranten …
Så langt de elskende. Hvor er min link til Skopelos?
Første gang jeg satte mine ben på kaien, pustet jeg hele denne vidunderlige øya dypt ned i lungene. Men det var først 3. gang jeg var her at jeg visste det var den store kjærligheten. Da visste jeg at jeg er nødt til å tilbringe perioder av mitt liv her i årene som kommer.
Nå er jeg snart ferdig med mitt fjerde opphold, og det blir sterkere og sterkere for meg: Dette er ”mitt sted”.
Jeg kan ramse opp årsaken til dette;
- de utrolige sjarmerende små hvite – enkle husene som klorer seg fast i fjellsiden i Skopelos by
- det faktum at disse (antagelig) spartanske hjemmene er raust fargelagt med de grønneste, de mest turkise eller de
skarpeste blå dører og karmer.
- scooter turene rundt på øya med de mest vanvittige lukter, øredøvende orkester fra gresshopper og lukten fra ville urter
som vokser i grøftekanten.
- alle strendene med runde, glatte steiner og krystallklart vann
- den gode maten og de varme menneskene
- Blå Bar, - hvor jeg har lært noen skjønne mennesker og kjenne…
Men: Liksom de elskende kan ha problemer med å peke ut akkurat hva det var de falt for hos hverandre ….. det er vanskelig for meg og.
Det er ikke én side; - det er ikke egentlig summen av alle årsakene. Det er mer alle egenskapene – i møte med deg! Noe traff – og treffer meg – skuldrene synker ned – jeg puster dypt inn – dette er mitt paradis på jord.
Hverken mer eller mindre!